Generell oppdatering

Mye nytt og spennende har skjedd. Jeg nevner i fleng:

Jeg jobber:

Etter at vi åpnet restauranten på nytt i midten av Februar, har det blitt fryktelig mye jobbing. Jeg har i stor grad fått ansvar for tidligvaktene, dvs. åpning av kjøkkenet og lage mat til lunsjgjester. Helt greit, egentlig, det pleier å være rolig når vi åpner 11.30, så en kraftig topp i 13-14-tiden, og så rolig frem til 16-17. En fin mise en place, så går dagen som smurt.

Ettersom lunsjen også innebærer en dagens dessert og kake, har jeg hatt det gøy med diverse greier vi har hatt liggende på kjøl, frys og tørrvarelager. Frossen rabarbra fra i fjor sommer, for eksempel. Helt ødelagt konsistens, men ble fint kakefyll med jordbær og litt sukker. Vi fikk nylig inn billige epler som hadde lagt på kjøl over vinteren. De vant ingen medaljer for verken utseende eller konsistens, men de var god på smak, og ble nydelig fyll i terter.

Etter oppussingen har vi også fått en del nytt utstyr som gjør hverdagen betraktelig greiere. Den viktigste delen er en Roner, et sirkulerende varmtvannsbad hvor vi kan stille temperaturen til tiendedels grader. Brukes til å posjere vakuumerte saker, stort sett over lengre tid. Hele poenget er den skånsomme varmebehandlingen, man slipper at råvaren slipper smaken i koke/trekkevann eller tørker ut i ovn. Vi har prøvd et par skikkelig seige stykningsdeler av fjordfe, de ligger på 55 grader over natten og kan nesten spises med teskje når de er ferdig. Per i dag har vi to ting på menyen som tilberedes i vannbad, Stangekylling og perset hyse.

Ny lærling har vi også skaffet oss. Han heter Dante, og var utplassert hos oss i et par uker. Han jobber veldig greit, har en genuin interesse for mat og måtte stort sett jages ut etter å ha frivillig jobbet flerfoldige timer overtid for n’te dag på rad, så jeg var veldig fornøyd med at han ble tilbudt plass som lærling.

Og, til sist, Smak av kysten arrangerte nylig et par dager med kurs på sjømatsenteret på Bontelabo. Jeg fikk bare med meg den siste dagen, hvor Arne Hjeltnes og Hellstrøm hadde foredrag, sammen med en hel del leverandører av skalldyr som fortalte om produktene sine (østers, blåskjell, hummer, kongekrabbe, etc.). Midt i dagen ble disse produktene servert på forskjellig vis til lunsj, men det var sørgelig lite futt i maten. Når oppdrettslaks innbakt i butterdeig á la 1982 er det som smaker best med så mye prima ingredienser, er det noe galt som ikke er riktig.

Etter lunsj hadde Hellstrøm et to timer langt foredrag samtidig som han demonstrerte hvordan han jobbet med skalldyr. Det var i hovedsak enkle ting som sauser og garnityr, og smaksprøver ble sendt rundt. Jeg skal ikke påstå at noe var en smaksmessig revolusjon, men ting var godt, og smakene var, i mangel av et bedre ord, veldig kontrollerte. Ingrediensene som ble brukt, harmonerte, ingenting tok helt overhånd. Helt til sist hadde vi eieren av Fengselet mat- og vinhus (som var med på Hellstrøm rydder opp) som fortalte litt om hvordan programmet hadde påvirket bedriften.

Jeg trener:

Same old, same old. Fortsatt på Nautilus, selv om alle vennene mine har begynt på et nytt studio på Landås. Har stort sett klart å komme meg på trening tidlig de siste månedene, men det har dessverre blitt et par ettermiddager innimellom, og det er direkte jævlig. Styrkerommet er, tja, ca. 18-20 kvadratmeter, og sprekkeferdig av wollah-folk, gryntemenn og klynger med 16-åringer som står i kø for å ta benkpress-og-bicepscurl-økten sin. Utrolig slitsomt, men litt morsomt er det jo når jeg endelig får kapret olympiastangen for å ta knebøy og markløft, og de 1) furter i et hjørne i 20 minutter eller 2) kommer inn hvert femte minutt for å sjekke om stangen er ledig. Jeg har foreslått en genial løsning (en ekstra stang) til instruktørene, men den lar vente på seg.

Ellers, nå som snøen har smeltet og det er litt opplett, har jeg tatt årets første joggeturer.

Jeg spiller spill:
Jeg har, etter å kjøpt PS3-en, gått til anskaffelse av litt for mange nye spill. Nå i påsken har jeg endelig fått god nok tid til å virkelig sette meg ned og jobbe meg gjennom noen av dem. Jeg nevner i fleng:

Bad company 2. Jeg var en stor fan av eneren, et spill som ikke tok seg så alt for seriøst, med en grei historie og mye merkelig humor. Om det skulle vært en film, ville det vært en actionkomedie fra det glade 80-tall. Oppfølgeren, derimot, er en sørgelig affære. Et par kule sekvenser er det, men stort sett blir man sendt på forglemmelige oppdrag rundt hele kloden. Litt som den nyeste James Bond-filmen. Hvor de andre har vært forholdsvis lettbente filmer, ble Quantum of solace unødvendig alvorlig og pretensiøs.

Multiplayerdelen var helt ok. Ikke den beste i Battlefield-serien (1942 kaprer den), men underholdende nok i små doser.

Final Fantasy XIII. Jeg skal ærlig innrømme det, jeg har ikke spilt andre FF-spill. Jeg prøvde meg så vidt på FF7 og FF8, men det gav ikke særlig mersmak. Uansett, jeg kjøpte iallefall FFXIII og håpet at jeg hadde et enestående stykke spillhistorie foran meg. Jeg har brukt vel 25 timer totalt, og konklusjonen er at, nei, det er ikke enestående på noen som helst positiv måte. Karaktererene er komplett uspiselige, alle som en, og er endimensjonale på grensen til det banale. De fleste karakterene introduseres og møter hverandre i løpet av spillets første timer, og for å være en gruppe mennesker som har et felles mål, spres de for alle vinder med jevne mellomrom.

Plutselig er den lille grinegutten sint på eplekjekkasen, og løper av gårde sammen med den sure eks-soldaten. Eplekjekkasen forlater alle for å redde sin 12-årige kone som har blitt en krystall. De etterlater klisjéen av en overseksualisert animéberte som sukker og stønner og kniser og fniser sammen med en gryntende karakter som best kan beskrives som «et konsentrat av alle afroamerikanske biroller i 80-talls actionkomedier». Jeg har gitt min samboer litt pes når hun så på «The L word» og «True blood» og jeg tilfeldigvis gikk forbi under en eller annen snuskete scene, men nå var det min tur til å få pes. Uansett, latterlige karakterer står i veien for historiefortellingen, og når historien er noe vissvass i utgangspunktet, står man igjen med det som kjennetegner FF-serien, karnøfling av skumle ting. Og, kort oppsummert, kampsystemet er lite spennende. Det er som å styre en liten gruppe i World of Warcraft, en tank, en damagedealer og en healer. Alle kan gjøre skade i en lite periode, så bytter man til de spesialiserte rollene, healeren fikser alle mens tanken stjeler showet en liten stund, så mer skade og gjenta. Det finnes en autoattack-funksjon, hvor de beste angrepene blir valgt for deg, og den gjør egentlig jobben helt greit. Så da ender man opp med å trykke på X en million billion ganger i løpet av spillet.

Til slutt sa jeg «Nei, vet du hva!» og avsluttet spillet. Jeg er tilsynelatende like ved slutten av spillet, men jeg bryr meg faktisk midt i rompen om hva som skjer med karakterene. De kan mygle på savegamet mitt.

Fra FFXIII til:

Bioshock 2, som var helt ok, og det er egentlig litt synd. Jeg er, som kanskje noen vet, en stor, stor fan av System Shock 2, spillet som Bioshock mer eller mindre kopierte bit for bit og plasserte under vann. Da er det litt sørgelig med bare «ok». Mange sier at Bioshock 2 er mer som Bioshock 1.5, og det klinger riktig i mine ører. Litt bedre spillmekanikker, noen nye våpen og plasmids, samt en ny, halvgod historie. Alt for lite av den herlige art-deco-stilen som gjennomsyret eneren. Litt skuffende, men ikke den verste bruken av tid og penger.

Fallout 3 GotY. Fant Game of the Year-utgaven på Amazon til under 200kr, og slo til. Jeg har spilt et godt stykke inn i Fallout 3 på PC, men med hardware som henger litt etter, syns jeg det ble mye bedre på PS3. Karaktermessige stikkord er small guns, speech, 10 int, ultraslem, kannibal. Kort oppsummert ble det et hyggelig gjensyn med Fallout-universet. Mange gode historier og intriger i de forskjellige byene, mye sort humor og tilfeldige skurkebaser om man spankulerer litt i den vakre ødemarken. Skurkebaser sprekkeferdige med phat lewtz og xp.

God of War 3. Som de nye Transformersfilmene, polert til det ytterste, men forglemmelig. Plusspoeng for Mortal Kombat-kampen med Zeus på slutten og quick time events som viser posisjonen til knappen på skjermen. Minuspoeng for når Kratos spiller piano.

Musikk:
I den siste tiden har jeg hatt en liten tur tilbake til midten av nittitallet, med mer Portishead og Tricky (samt de respektive kvinnelige vokalistene Beth Gibbons og Martina Topley-Bird), Massive Attack, Cardigans og Depeche Mode sitt Ultra-album. Ellers går det en del i Infected Mushroom og Calexico, gamle favoritter. Fant også soundtracket til The Road på Spotify, mektig bra. En god blanding av The boatman’s call til Nick Cave og The Fountain av Clint Mansell. En utrolig flott kombinasjon.

Sånn utenom det vanlige:
To venner av meg fylte år forleden, og jeg ble dradd med på en snuskete liten kinamatsjappe (Guandong house i Marken). Tenkte jeg skulle prøve noe nytt, og tok det siste alternativet på forrett-siden, en «aubergine-sandwich». Jeg liker auberginer, og jeg har jafset i meg både én og to vårruller gjennom årene, så da ble det en sånn, pluss «and og grønnsaker i tilfeldig kinamatsjappe-saus». Ikke det at jeg forventet meg store greier, men når halvparten av selskapet er halvveis gjennom hovedretten før forrettene blir servert med minutters mellomrom, er det rom for forbedring. Uansett, sandwichen min bestod av fritert røre, to løvtynne skiver kvapsete aubergine og noe tigerreke-graps mellom. Syltet kinakål og søt chilisaus fra flaske ved siden av. Det smakte fritert blæh, så jeg spiste en halv sandwich, dissekerte den andre og sa meg forsynt. Hovedretten var en like trist affære, sausen tok komplett overhånd, andefettet og huden var ikke stekt, og jeg fikk med en 3-4cm stor bruskbit. Grønnsakene var helt ok.

Men, ikke bare var måltidet dårlig, min vågale eksperimentering resulterte i en natt med hyppige offergaver til dodraugen. Så, kort oppsummert, jeg går ikke der flere ganger. Kjip kinamat tar jeg heller på Yang tse kiang, og god asiatisk mat på Kroa-thai.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s