Grüne Woche, Berlin

For tre uker siden reiste jeg til Berlin. I slutten av Januar hvert år arrangeres Grüne Woche, en internasjonal landbruks- og reiselivsmesse. Her har en drøss land sine egne stands som skal friste tyskere til å besøke nettopp det landet i sin neste sommerferie. Norge var representert med tre store stands. En restaurant, en sentral stand med mye fokus på reiseopplevelser nord i landet + servering av bl.a. elgburgere og smaksprøver fra Tine, og en siste dobbelstand. Her var Hordaland og Smak av kysten representert, og det var sistnevte jeg jobbet for.

For å ta det fra begynnelsen. Smak av kysten er et nettverk av restauranter, som, i samarbeid med fiskemottak, vil fremme norsk sjømat. 50% av menyen skal bestå av fisk eller skalldyr, og hver måned har sine forskjellige fokusprodukter. Skrei om vinteren, makrell om sommeren, den slags. For vel en måned siden fikk alle medlemsrestaurantene en mail fra Smak av kysten, en av kokkene som egentlig skulle til Berlin var syk, var det noen andre som kunne tenke seg å dra. Flybillett og kost og losji ble dekket. Jeg meldte min interesse sporenstreks, og fikk plassen. Jeg fikk litt generell info om messen, navnet på den andre kokken jeg skulle jobbe med, flybillett på mail og så gledegruet jeg meg i en ukes tid. Hva om dette gikk lukt til helvete? Ville jeg bringe skam på restauranten, Smak av kysten og Norge generelt? Les videre for den spennende fortsettelsen.

Den 26. Januar var dagen for avreise. Opp kl. 04.15, pusse tenner, gå ned til bystasjonen med koffert og kamerabag, flybuss til flyplassen, innsjekk og sikkerhetskontroll, en halvtimes spilling av Puzzle Quest 2 på iPaden og så var det avgårdekåre til Kastrup. Der treffer jeg den andre kokken jeg skal jobbe og dele rom med, Aslak fra Haugesund. Vi hilser og går på flyet til Berlin. Litt mer Puzzle Quest 2, og så er vi plutselig i Tyskland. Vi finner fort ut at bagasjen vår (med kokkeklær, kniver og diverse ymse fancypants-råvarer) var fortsatt i Danmark, så den måtte bli levert på hotellet når neste fly fra Kastrup landet. Vi finner en taxi, sier at vi skal til Grüne Woche og kjører avgårde. Vrom.

20 minutter senere ankommer vi foran hovedinngangen til messen. Bygget er latterlig svært, på størrelse med bystasjonen/Grieghallen. Vi beveger oss opp trapper, gjennom ganger og haller og blir til slutt stoppet av billettkontrollører. Uten billetter slipper vi ikke inn, og vi ringer så vår kontaktperson. Det viser seg at vi var i helt feil bygning. Vi må ut, og bort, og forbi, og over motorveien, og gå 500 meter så i lende. Etter å ha spasert ti minutter (med messebygg langs fortauet hele veien.. dette var svært) ender vi opp ved riktig inngang. Vi blir møtt av Line som gir oss inngangspass, og så er det inn i messeområdet. Vi kom vel en halvtime etter åpningstid, og det er allerede smekkfullt av folk. Vi finner «Norwegen»-området, hiver fra oss klær og håndbagasje, bytter til provisoriske kokkeklær og blir vist rundt. Vi hilser på folk, tar en titt innom kjølen og råvarene vi har å jobbe med, tørrvarer, en kjapp gjennomgang i kjøleskapene for å se hva kokkene før oss hadde lagt igjen og så var det bare bare å sette i gang.

Tyskerne ville ha smaksprøver av den berühmten norwegischen Lachs, og de ville helst ha den for fem minutter siden. Heldigvis hadde noen laget noen laksewraps (lefse med røkelaks, snøfrisk og diverse krimskrams) og lagt igjen i kjøleskapet, ferdig rullet og klar til å skjæres opp. De holdt lenge nok til at jeg fikk snekret sammen en salat og fått litt mer overblikk over hva vi hadde å jobbe med. Neste smaksprøve ble en minisalat med gravlaks. Så, den første dagen på messen ble mer eller mindre brukt til å løpe halvfrenetisk rundt i dressbukse og pensko, ullgenser og Smak av kysten-forkle, smake på ting, få overblikk og finne ut hva vi kunne gjøre bedre dagen etterpå. Arbeidsbenken min var en halv meter fra strømmen av besøkende, så det var en del som kom opp og spurte om masse greier som jeg ikke kunne svare på. Jeg hadde en solid 2-er i tysk, og det var 15 år siden. Noen ganger gikk det sånn noenlunde greit å forklare seg, men det ble en grufull blanding av gestikulering, skoletysk og litt engelsk. Noen tyskere hadde vært så mange ganger i Norge at de helt fint klarte å gjøre seg forstått på norsk.

Så var plutselig klokken 18.00 og messen var over for dagen. Rydding og vasking, litt småpreiking med de andre på standen, og så tok vi taxi til hotellet (Swissotel, 5 stjerner). Hadde sjekket ut websiden på forhånd, men jeg ble riktig så imponert da vi kom inn i pre-lobbyen på gateplan. Der var det en liten skranke med en behjelpelig herremann, en liten sofa og en glassheis som gikk opp til resepsjonen og den ordentlige lobbyen. 20 vertikale meter senere snakket vi med en resepsjonist, fikk nøkkelen til rommet og beskjed om at bagasjen vår var levert fra flyplassen.

Sånn så det altså ut. Gangene (og dørene) var ca. 3.5m høye, alt var rent og nydelig og rommet var helt kurant. Dusj og badekar på badet, Nespresso-maskin med 2×3 smaksprøver som ble fylt på daglig, men ikke gratis internett. Det var vel 24€ dagen det kostet, og når vi var ute av rommet 18 timer per dag ville det vært litt bortkastet. Heldigvis hadde Norwegen-standene et trådløst nett oppe, så da gikk det an å kommunisere med omverdenen uten å betale en million kroner i 3G-kostnader.

Uansett, vi dusjet og tok en tur til en butikk i nærheten for å supplere det vi hadde liggende på kjølen. Det var litt deprimerende å gå rundt i butikken og vite at man skulle hjem til Norge og Rema 1000 en liten uke senere. Her hadde de fiskedisk med fersk fisk, med slim og blanke øyne og hele pakken. Kjøtt i alle former og fasonger, kraftbein, betjent pølse/farse/postei-disk, en salat-øy (rekesalater med reker(!), oliven, soltørkede tomater, oster, etc.) med hele fire ekspeditører som delte ut smaksprøver over en lav sko, øl, vin og brennevin og alt hjertet måtte behage. Sukk.

Etterpå traff vi resten av Hordaland/SaK-standen i lobbyen, og tok så turen til en italiensk restaurant i nærheten, hvor vi gaflet i oss en liten fireretter.

1. Antipasti. 2. Pasta, perfekt kokt. 3. Litt skuffende svinebit med stusselig salat. 4. Panna cotta. 5. Tiramisu/bløtkake. 6. Folk og fe. Meg, Aslak, Dirk, Line, Bastian.

Jevnt over helt grei mat. Ingenting fantastisk, men heller ikke direkte vondt. God service, og fin atmosfære med ansatte som plutselig plukket opp en gitar og sang en liten trall, sånn helt uten videre.

Dag 2:

Opp rundt 8. Hotellfrokost med rundstykker, røkt ost, juice og dobbel espresso. Og en berlinerbolle. When in Berlin..

Taxi til messen, bevæpnet med ordentlige kokkeklær, ordentlige sko, ordentlige kniver og gårsdagens handlepose. Vi fikk litt i underkant av en time til å forberede oss, men det holdt egentlig helt greit. Gårsdagens tur gjennom kjølen var ikke så inspirerende, det var en del tafatte grønnsaker der. Kålrabi er jeg kjempefan av, men gjerne ikke så mye til fisk. Det var også en del japanske smaker der som jeg ikke helt så poenget med. Ingefær, soya, nudler og tang.. joda, godt er det, men ikke noe jeg vil bruke for å representere smaken av Norge. Rødbeter og rødløk var det en del av, et par bunter kruspersille og dill, basilikum som ble kjørt med olje og noe stangselleri og sellerirot.

Jeg fant en liten skatt i tørrvarehyllen, eplekonsentrat. Vi bruker det en del på jobb, nok til at slagordet «when in doubt, add bacon» har blitt til «when in doubt, add eplekonsentrat» hos oss. Det er i bunn og grunn eplesaft som er redusert til en syrlig sirup, og vi bruker den litt som man ofte bruker sitronsaft i andre restauranter, justering av syre, eller istedenfor eddik til sylting. Mange bruksområder, iallefall. Ellers hadde jeg med meg litt tørket blæretang, på jobb kjører vi det med salt for å lage tangsalt. Jeg blandet det i romtemperert smør og brukte det med ovnsbakt kveite. Og, til sist, kapers av ramsløkfrø som vi også lager på restauranten. Små knotter som eksploderer med konsentrert ramsløksmak, sinnsykt gode. Jeg stjal også en del epler fra Sogn fra Hordaland-kjølen, og litt tyske bringebær.

Det resulterte i mange variasjoner av det vi gjør på jobb. Til røkt og speket fisk gikk det f.eks. eple, rødløk og stangselleri-salat med creme fraiche eller eple- og bringebærsalat. Vi laget suppe av hardangersiderdampede blåskjell, en del laksewraps (de var veldig fine å ha liggende til travle perioder), bacalao, fiskesuppe, ovnsbakt kveite, kveitesushi, ceviche av kveite og masse annet.


Anden var selvfølgelig med og inspiserte at alt var up to snuff.

Etter dag 2 var alt veldig greit. Dag 3 (fredag) jobbet Aslak på den norske restauranten, så da var jeg alene og de mest tidkrevende smaksprøvene ble droppet. Men, alt gikk greit, de andre på standen tok seg av alt det andre, som å stappe gafler i maten, snakke med folk, hente krimskrams fra kjølen, vaske opp og denslags. Dag 3 og 4 (lørdag) hadde utvidet åpningstid, 10-18 ble til 10-20. Dag 5 stengte messen 18, men siden det var siste dag, var det merkbart mindre besøkende, og de fleste gikk relativt tidlig. Tiden gikk egentlig ganske fort når messen var åpen, fem minutter etter åpningstid myldret det med folk. Neste gang jeg så på klokken var den 15-16 og det føltes som om bare to-tre timer hadde gått.

Film 1 er før vi åpner, film 2 er vel rundt 12.

Jeg fikk litt tid til å rusle rundt i de andre «landene» når det roet seg, gaflet i meg en del smaksprøver og så hva andre hadde å tilby. I nærheten av oss var Litauen og andre østeuropeiske land, og de var tydeligvis ville etter pølser og øl, samt gulash, fritert deig og sprit. Det ble veldig fort åpenlyst at mange land serverte karrikaturen av sin matkultur. Danmark imponerte med softis og røde pølser, England med fudge, HP-saus og chips med eddik og salt. Asiatiske land hadde stir-fry, India hadde assorterte curryer og land fra midt-østen hadde helva, baklava og daddel-krimskrams.

Da vi stengte ned på søndagen, gikk utsendte fra sjømannskirken rundt i lokalene og fikk med seg haugevis med prima mat. Heldigvis. Veldig mange kom med fly og hadde ingen planer om å ta med seg råvarene hjem igjen, og det var trist å se søppelcontainere som bugnet over med fullt spisbar mat. Restauranten + Sak hadde fått langt mer kveite enn planlagt, og den kunne iallefall ikke være med tilbake. Jeg mener å huske at en hel kveite på ca. 5kg gikk for 20€ (160-170kr), noe som nesten er nesten gitt bort. Mot slutten sank prisen til 15€, og siste dagen gikk de for 10€. Plutselig fikk vi jevnlig besøk fra et par thai-damer som hadde stand noen hundre meter unna. De kom et par ganger om dagen, prutet litt og forsvant med en fisk som endte opp i en wok og ble solgt til tyskerne.

Men, ja. Sånn utenom messen ble det ikke så mye tid til annet. Vi gikk ut og spiste på restaurant hver kveld, men var forholdsvis uheldig med valgene av restauranter. Onsdagen var vi på italiensk restaurant, som nevnt over. Torsdag ble vi anbefalt en spansk restaurant av en ansatt på hotellet. Da vi ankom virket det veldig lovende, masse gjester og kjempegod atmosfære. Vi ba om en tapas-tallerken til fire, og fikk et lite berg med frityrolje.

Fra Kl. 12: Friterte blekksprutringer, fritert manchego, friterte reker oppå noe spekeskinke, minipølser, kyllingvinger, spareribs + saus, friterte minichili-greier, rekesalat á la Denja, fritert ansjos, sitronbåter. I midten, frityrfett-confiterte potetflak og en klatt majones. Og ruccola, da.

Gode viner, men det var mest på grunn av at resten av bordet visste hva som var bra. Igjen, fantastisk atmosfære, det var som å være i Spania i noen timer. Ansatte med gitarer som sang små serenader, og masse spansk staffasje på veggene. Synd at maten ikke nådde opp.

Fredagen var vi sent ferdig på messen, og endte opp på restauranten til hotellet. Vi kom like før de stengte (22), så vi fikk beskjed om at vi måtte begrense oss til hovedrett. Mens vi ventet fikk vi en artig amuse-bouche. Basilikumpuré satt med agar-agar, soya, toast, røkt fisk og rogn. Jeg valgte lam, ellers var det bøffel og to typer fisk å velge mellom. Lammet var forholdsvis nydelig, litt vel mild på smak. Veldig tydelig tilberedt i vannbad. Det ble servert med rødbeter, polenta-kuber og -chips, pepperrot-tilsmakt crème fraiche og en bløt pesto, samt sjysaus. Godt og veldig raffinert, men også veldig trygt og snilt.

Lørdag ble det også sent. Valget falt på en portugisisk sjømatrestaurant. Her valgte jeg sjømat-tapas som forrett og kanin i rødvinsaus som hovedrett.

1. Anden inspiserer sjømat-tapas. Fritert igjen, akk! 2. Mikal hyler innpå med Fanta. 3. Anden sjekker ut kaninen. 4. Line og klippfisk-Knut.

Atter en gang var maten temmelig så-som-så. Forretten min var friterte blekksprutringer, fritert ansjos og kokte, kalde reker. Jeg stjal litt tapas fra andre på bordet, og det var langt bedre. Kaninen min var overkokt og retten i seg selv var ganske endimensjonell. Kanin, saus og poteter. Full av bein var den også. Forståelig er det jo, men ikke alltid like gøy å spytte ut en hofte. Selskapet var, som alltid, veldig hyggelig.

Søndag, siste dag, gikk vi på en fancypants fransk restaurant. Fem meter under taket, dagsfersk meny, aktive og oppmerksomme servitører. Til forrett valgte jeg det eneste man egentlig kunne velge. Crème bruléè av foie gras servert med toast av brioche. Franskere blir det ikke, med mindre den ble servert med essensen av sigarett, baguett, uvasket armhule og et snev av arroganse. But, I digress, som det heter på fint. Uansett, dette var lett den beste retten jeg spiste i Tyskland. Helledussen, så godt det var.

Til hovedrett valgte jeg entrecôte av Angus. Biffene hadde valgfritt garnityr og saus, så man kunne blande og herje på som man ville. Jeg valgte rødbeter, pommes frites og bérnaise. Og, nja, jeg ble litt skuffet, igjen. Spesielt etter den knakende gode forretten. Biffen var stor i diameter og flat, og hadde ikke hvilt noe særlig. Rødbetene var bare kokt, delt opp i små fillebiter og manglet salt. Béarnaisen var kald og ikke helt riktig balansert. Pommes fritesene var gode, sprø utenpå og fluffy inni.

Vin ble behørig valgt av resten av selskapet. Jeg er ikke noe vinmenneske i det hele tatt, men jeg fikk virkelig smaken på en del av vinene som ble plukket ut. Til sist fikk vi et glass grappa, men det smakte py og jævelskap og ble etterlatt på bordet.

(Pro tip: skal du steike biff, så kjøp i ferskvaredisken. Entrecôte er best, siden den er full av fett. Velg den bruneste biten, og be om 400g i ett stykke. Dette stykket deler du i to på toppen, ikke siden. Steikepanne på full guff, smaksnøytral olje i pannen, kjapp karamellisering på alle sider og inn i ovnen på så lav varme som mulig. Ved å gjøre dette får du steikeskorpen fra hard, direkte varme, samt gjennomvarmingen fra indirekte varme. Steiker du biffen rett i pannen, blir ytterkantene ofte grå og jævlige innen kjernen er gjennomvarm. Bruk fingrene og kjenn på biffen for å bedømme hvordan kjernen er. En grei tommelfingerregel er å ta deg på pannen (godt stekt), haken (medium) og kinnet (rå). Hvil biffen halvparten av steketiden. Varmebehandling presser kjøttsaftene inn mot midten, og hviling lar dem sive tilbake.)

Ellers var hotellet vårt ganske feiende flott. Veldig forseggjort både utenpå og inni. Mye kunst på veggene, og en tydelig gjennomtenkt stil. Jeg pleier ikke å bli i overkant entusiastisk over interiør, men dette var veldig, veldig bra. Betjeningen var vennlige og behjelpelige, og det var et særdeles fornøyelig opphold (rent bortsett fra mangel på gratis trådløst internett, grr).

Så, kort oppsummert var det en knakende fin tur. Jeg skulle likt å ha vært der en uke til for å få sett mer av byen, men kanskje det blir mer reising på meg i årene som kommer. Jeg regnet litt på det, og med unntak av en fergetur til Newcastle som jeg og Linnéa tok (hvor vi brukte to dager på tur/retur og hadde 6 timer på land), så er det 13 år siden jeg var i utlandet sist. Alt for lenge.

Takk til Smak av kysten for muligheten.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s