Jørgen spiser ute: Bergen tracteursted

I går var jeg ute med jobben for å feire svært god omsetning i Mai. Søndag var dagen, og det begrenset dessverre utvalget av åpne restauranter noe. Valget falt på Bergen tracteursted, som ligger på bryggen, inne i disse smauene som det finnes minst tre japanske turister i til enhver tid. Tok en liten titt på menyen i forkant, og det som slo meg var hvor lik den var menyen i vår restaurant. Det var reinsdyr, hjort, ramsløk, fløterand, stikkelsbær, bøkling og lignende.

Så, ja. Vi ankom, tok en liten øl og ble vist til et større rom på loftet. Her fikk vi menyen, et A3-ark med a la carte-meny på ene siden, og småretter på den andre. A la carte-menyen og signaturrettene virket, for meg, skikkelig kjipe i forhold til smårettene, så jeg flesket til med fem småretter + dessert istedenfor vanlig tre-retter. De andre valgte en lett blanding av alt, det er jo alltid gøy for et kjøkken å få inn. 🙂

Så ventet vi, og ventet og ventet. Vi fikk noe lyst og intetsigende bakeoff-loff, Korni flatbrød og hardt smør mens vi ventet. Vann tok vel 15-20 minutter fra det ble forespurt til det endte opp på bordet. Forrettene tok vel litt over en halvtime, og jeg må innrømme at jeg ikke ser helt hvorfor det skulle ta lang tid, det var temmelig simpelt presentert. Tre komponenter på de fleste forrettene, og med unntak av noen pølser og brune, «grillede» asparges var alt kaldt.

De andre fikk sine respektive forretter, jeg fikk to av mine fem småretter. De to var «Ulrikspølser» med potetsalat og røkt makrell med eplekompott og flatbrød. Flatbrødet mitt ble erstattet med sennep. For å ta det positive, pølsene var helt ok på smak. Ellers var det ganske nitrist. Potetsalaten var kjøleskapkald, og bestod av gamle potetbiter og noe slapp purre. Ingen salt i det hele tatt. Kaldrøkt makrell var ok, men med overstadig søt eplekompott var det ikke en suksess uten sidestykke. Konsistensmessig ble det litt for bløtt og rart for min del. Kanskje om det deilige Korni-flatbrødet hadde kommet med på fatet, men det blir å spekulere.

Smakte også litt på det de andre fikk servert, og det var også ganske tannløst. Akevittmarinert røkelaks, litt toast og brune asparges gjemt unna under toasten syns jeg var litt merkelig, asparges er vanligvis et produkt man viser frem med pomp og prakt i de to dagene de er i sesong. Men, selvfølgelig er det asparges fra Spania eller Peru. Så, ferdigprodusert og -skåret røkelaks uten særpreg, en brunet loffskive og en pistrete asparges uten særpreg. Verdt 145kr? Neppe.

Akevittgravet hjort med en tyttebærsaus var smakløs og manglet salt. Det ble også bestilt carpaccio av hval, men den fikk jeg ikke prøvd. Jeg tør gjette meg til at den også manglet salt, men det blir, igjen, bare spekulasjoner.


1. Laks på tørr brødskive, asparges og noe hvitt i bunnen. 2. Pølse og «potetsalat», makrell og eplekompott. 3. Akevittgravet hjort, tørr brødskive, tyttebær og rømme, stor og lekker timiankvist. 4. Fenikkel, en oljete saus og carpaccio av hval.

Så var det tid for hovedrettene. Spenningen var til å ta og føle på. Ville kokkene ta i bruk saltet denne gangen? Følg med, kjære leser.

Det varte og rakk denne gangen også. Her fikk jeg mine tre siste småretter, røkelaks med urtekrem, spekepølser med akevittdip og leverpostei med bacon og syltet løk. Heller ikke mye positivt å si denne gangen. Laks som man har spist hundre ganger før (for skikkelig laks, sjekk ut http://www.kingmikal.no). Forglemmelig urtekrem. Den hadde grønne flekker i seg, men det er alt jeg husker. Spekepølse-skivene kunne vært noe av dette Gilde-greiene man finner ferdigskåret i kjøttpålegg-hyllen, helt generisk. Men leverposteien var den største nedturen.

La oss bare si at jeg liker leverpostei. Server meg lun, grov leverpostei med god bacon, noen smørstekte kantareller med litt timian, samt litt syltet rødløk, på grovbrød toastet i baconfettet, så er jeg glad resten av dagen. Det jeg fikk servert her, var den rake motsetningen. Mild og snill postei rett fra kjøleskapet og noen få smuler med bacon, varmebehandlet så lenge at noen av dem var så harde at det var som å tygge på beinsplinter. Den syltede rødløken var ok, det var fortsatt litt knas igjen i den.

Og, igjen, jeg smakte og så litt på det de andre hadde. I og med at restauranten bruker litt av de samme «spesielle» råvarene vi bruker, så er det greit å se hvordan de tilbereder og presenterer maten. Igjen, ikke mye imponerende. En av hovedrettene var makrell, som bestod av to pannestekte fileter, to-tre små rødbetebåter, et lite berg agurk vendt i eddik og rømme i skål. Ingen presentasjon, alt var bare ploppet ned på tallerkenen i en sirkel. Ingenting av det som inneholdt ramsløk smakte av ramsløk. Gulrotpuréen var gul og smakte ikke av gulrot.


1. Lam, gulrotpuré og diverse ymse. 2. Vinneren av årets makrellanretning 2011. 3. Mine skuffende småretter. 4. Reinsdyr med intetsigende krimskrams.

Og så, dagens høydepunkt for min del, desserten. Som sagt tidligere, som kokk heller jeg mot forretter og desserter. Hovedretter er gode greier, men ofte er de litt mer tradisjonelle i oppbygning, protein, to-tre grønnsaker, saus og evt. metningsgarnityr. I og med at forretter og desserter er mindre porsjoner, er det betraktelig lettere å være kreativ med både presentasjon og råvarene. Grønnsaker i desserten, for eksempel. Sagogryn farget knall blå med rødkål. But, I digress..

Desserten jeg valgte var «fløterand med stikkelsbærsuppe». Fløterand er noe vi har på menyen innimellom, og stikkelsbærsuppe hadde vi for halvannen måned siden, så jeg måtte nesten prøve denne. Alternativene på dessertmenyen var egentlig ikke særlig fristende, det lille de hadde tilgjengelig (det var mye som manglet fra hele menyen da vi var der) var type akevittmarinerte bær med krem og krumkake, tilslørte bondepiker (krem og eplekompott) og eplekake (med krem). Mye krem og eple. Så, ja. Jeg fikk min lille dessert, en skål med en tynn, pistrete suppe med en «fløterand» i midten, noen ripsbær og noe rød coulis på toppen. Fløterand var det iallefall ikke. Fløterand er pisket og tilsøtet krem satt med litt gelatin for å holde formen. Det jeg fikk servert var en hard klump med fløte, med så mye gelatin i at det ikke var morsomt. Suppen var helt grei på smak, og overdøvet den lille egensmaken til gelatinklumpen min. Alt for tynn konsistens, kunne med fordel vært jevnet litt. Og, igjen, jeg prøvde litt av det de andre hadde, som, igjen, var helt forglemmelig. Har du smakt krem og eplesyltetøy før, så vet du hva du får for 125kr.

1. Eplekake og krem og kunstnerisk dandert coulis. 2. Eplesyltetøy og krem. 3. Fløte/gelatinklump, kvapsete stikkelsbærsuppe og ripsbær.

Når vi var ferdig med desserten, ble vi spurt om vi ville ha kaffe. Fin timing.

Jeg betalte heldigvis ikke for dette, men om jeg og min bedre halvdel skulle betalt for bare maten, hadde det kommet på over 600kr hver. Når så lite håndtverk går inn i maten syns jeg faktisk det er direkte hånlig å kreve slike summer. For en hundrings mer kunne vi fått en femretter på Colonialen eller Søtt og salt, eller for 150-200kr mindre, en god treretter på Jacobs.

Aldri igjen, og ikke et sted jeg kommer til å anbefale noen.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s