Kvartalets Jørgenoppdatering

Argh, det blir for lenge mellom hver gang jeg skriver noe. Jeg begynner en post, skriver en del, legger den bort og redigerer litt innimellom. Alt for dårlig. Fy på labben, etc.

Men, iallefall, for de som bryr seg, her er det som har skjedd siden sist, fint inndelt i de vanlige kategoriene:

Jobb.

På jobb går ting sin vante gang. Vi var festspillspisested i år som i fjor, og på grunn av beliggenheten vår (2-3 minutter fra Grieghallen) ble det godt besøk og rekordstor omsetning. En innleid kokk fant det for godt å ikke komme den siste måneden vi hadde åpent før ferien, så det ble godt med overtid på alle oss tre som var igjen. Ikke akkurat storveis, men som man sier på fint, «a calm sea doesn’t make a skilled sailor». Heldigvis har vi fått inn en ny lærling extraordinaire, ny kokk og to tidligere ansatte tilbake i halv stilling.

Har stort sett bare stått for forrett og dessert på kveld siden jeg kom hjem fra Danmark i mars, noe som passer meg som hånd i hanske. Pynting og pinsettarbeid er tross alt bare artig. Forretten det gikk mest av var krabbemousse på bølgetoast og silderogn, og av dessertene var det posjert rabarbra, rabarbragelé, créme anglaise med lavendel, marengs og kjørvel. En liten sak jeg lekte litt med var nøttesmør-iskrem, her med stilk av spansk kjørvel i bunn og litt rødbetesukker på toppen.

I Juli har vi hatt stengt fra den 5., med nedvasking dagen etterpå. Den 7-9. reiste hele restauranten på studietur til Gudbrandsdalen, hvor vi besøkte gårder og leverandører vi bruker på jobb. Vi var innom Vik for å se på slakteriet, Solvorn for å besøke Eplet bed & apple og spise lunsj hos en venninne av Hanne. Her var vi også i forfjor, hvor vi gikk i hagen og plukket grønnsaker rett fra jorden, vasket og tilberedte i løpet av en halvtime. I år var vi en måned tidligere på året, så det var ikke mye som var modent, så da ble det medbragt ost, spekemat og brød. Turen gikk så videre til Kroken frukt og bær, Aukrust gård (urter og sykt god spekepølse) og så innom diverse småting før vi endte opp på Brimi sæter i Lom. Her fikk vi en kjapp omvisning på gården før vi spiste middag. Middagen bestod av en fin fiskesuppe med sjøørret, et godt utvalg av spekemat, salat, brød og smør, samt ost og kjøtt fra gården som ble smeltet/stekt på en liten smijernsgrill. Litt som raclette. Desserten var en semulepudding med jordbær, jordbærcoulis og en søt kjeks. Etterpå fulgte lett pilsing på tunet, rundt et snertent bål.

Dagen derpå begynte med en dusj, så frokost med kaffe, nystekte vafler og rømme fra sæteren. Vi tok frokosten på tunet, med tilnærmet skyfri himmel, pusekatter som lekte i gresset og kyr som tuslet rundt et steinkast unna. Veldig, veldig behagelig. Resten av dagen gikk med til kjøring med stopp på forskjellige steder, gårdsbutikker, bakeriet til Morten Schakenda i Lom, jettegryten Helvete (hvor jeg myrdet et tresifret antall mygg), Jotunheim fisk og endte dagen på «sygard grytting», et vandrerhjem fra 1300-tallet. Her spiste vi tradisjonell mat, varmrøkt sik med flatbrød og rømme, lammelår med klassisk tilbehør og epler med sure kirsebær og krem. Overnattet i et lite vindtett rom, og spiste frokost med lokal ost, rørte bær fra hagen og litt annet ymse. Ikke like fancy som Brimi-stedet, men det skal mye til for å overgå.

Dag tre handlet mest om turen hjem mot Bergen, men vi stoppet innom et par steder på veien. Middag tok vi på Filefjellstuene, og det var noe av det særeste jeg har vært med på. Veldig tradisjonelt hotell, og menyen var delt i to. En traust del (Tyinørret med agurk og kokt potet, rømmegrøt, elg og denslags) og en pizzadel for kidsene. Jeg satt på barnebordet, så det ble pizza på meg (og de fleste andre), men de mer voksne i følget valgte fra den seriøse menyen. Pizzaen kom først. Bakeoff-bunn á la Euroshopper, kjip tomatpuré-saus og diverse drit under litt ost. Jeg hadde baconpizza, og fikk baconet mitt rosastekt og sammenklistret to og tre biter. Andre var akkurat like heldig med pizzaene sine, marinert biffkjøtt som var inntørket og smakløst og pepperoni fra Gilde. Men, ingenting overgikk ørreten. Den kom med lettsyltet agurk og kokt potet som avertert, men ble toppet med ananas, en bit vannmelon og en skive appelsin. Det var helt uvirkelig.

Helt til sist kjørte vi innom Ægir bryggeri i Flåm for en rundtur i bryggeriet og litt smaksprøver. Alltid kjekt. 🙂

Så kjørte vi hjem, og alle var enig om at det hadde vært en fin tur.

Ellers i ferien har det vært mest jobbing. 19 dager med nattevakt i en kantine, lage frokost til en haug engelskmenn og skotter (egg, bacon, tomatbønner og litt diverse). Godt betalt, og forholdsvis hjernedødt arbeid (åpne boks med tomatbønner, bacon på brett i ovn, steke speilegg, lage eggestand med litt kjøtt og smak..), men nattedelen tok helt knekken på meg de første par dagene. Da jobbet jeg i restauranten også, så da var det 16-23 med vanlig jobb, buss til kantinen, 24-08 med kantinejobb og buss hjem.. og to timer dårlig søvn før det hele gjentok seg. Jeg duppet av stående da jeg ventet på bussen hjem om morgenen, og sov lengre enn jeg noensinne har gjort. Jobbet også på et bryllup i Hardanger midt oppi alt.

Men, nå er det tilbake til vanlige arbeidstider igjen, og fint er det.

Spill

Har strengt talt ikke fått mulighet til å spille så mye i det siste, men litt innimellom har det blitt.

Might & magic 7. Fantastisk bra spill. Har spilt gjennom det for vel 10 år siden, men det har tålt tidens tann. Det er ingenting som slår å slite seg gjennom små grupper med goblins helt i begynnelsen av spillet, med simple sverd og buer, for så å komme tilbake til det samme stedet mot slutten, flyvende og bevæpnet med magi som myrder alt som er innenfor synsfeltet.

Dungeon Siege plukket jeg opp før Dungeon Siege 3 kom i butikkene. Hadde spilt det et par timer for mange år siden, men syns ikke så mye om det da. Gav det en ny sjanse, og det var en forholdsvis fornøyelig affære, iallefall i begynnelsen. Her styrer man først én person, så to, så tre og etterhvert seks personer + to esel som bærer alt skrotet man finner. Tre-fire folk å holde styr gikk greit, mer enn det ble bare rot. Mot slutten følte jeg meg som da jeg var healer i WoW, en gruppe full av egenrådige idioter som løp mot fiender og aktiverte alle rundt, så måtte jeg sjonglere cooldowns på forskjellige heals og gjenopplive magikere som dro aggro fra tanken. Ca. 2/3 inn i spillet falt en av folkene mine gjennom verdenen og ned i en hule med et rikt utvalg av monstre, ble karnøflet og de andre hadde ingen mulighet for å komme seg dit. Siste save var et par timer gammelt, så det var det siste jeg spilte av DS.

Dungeon Siege 3. Her tenkte jeg gjerne at dette var en høypolert utgave av DS1, uten bugs og bedre kontroll over de mange folkene du kunne knerte monstre sammen med. Feil og feil. DS3 er myntet på konsollgenerasjonen, så her har du én annen person du kan være i gruppe med. Fra fem til én. Jævla drit. Noe av det som gjorde DS1 veldig bra, var det at jo mer du gjør noe, jo flinkere blir du til det. Skyter du med pil&bue, så blir du flink med det og gjør mer skade. Ingenting sånt her. I tillegg er kameraet en prøvelse, spillet er like lineært som Final Fantasy 13 (dvs. A til B), du har hele 6 spells/egenskaper per karakter, og det å gå opp i level gir deg mulighet til å legge til en tilleggseffekt til disse. Kjipe effekter, som 10% ekstra skade. Ellers er det fint lite poeng i utstyret du finner eller kjøper, ingenting gjør noe særlig utslag uansett. Drittspill.

Duke Nukem Forever. Ja, hvor skal man begynne? Var storfan av Duke Nukem 3D, spilte det mye med kompiser på mini-LAN. Fredag etter skolen ble PC-er flyttet til et av våre større oppholdsrom, knyttet sammen via coaxial-kabler, og etter litt justering av IRQ og DMA-jumpere på nettverkskortet og oppdatering av config.sys og autoexec.bat, fikk vi kontakt med hverandre. Deathmatch i Doom var fett nok, men i D3D var det helt fantastisk. Laserminer, rørbomber og krympegønnaren var mine favoritter, og ingenting var bedre enn å tråkke på en krympet kompis og høre et frustrert hyl to meter unna. 😀

Men, DNF er bare en skygge av D3D. Det er egentlig veldig lite å si, alt er feil. Humoren er plump og barnslig, selve gameplayet er som tatt ut fra et generisk Shooty McFPS-spill á la 2000, innskrenket våpenutvalg (fra 9 til 2!), ingen aktiverte ting som holoduke, medikit, nightvision og tilsvarende, bare et Halo-aktig skjold/helsesystem. Det er et trist syn, som en 40 år gammel mann som tar på seg caps bak frem og rapper litt.

Trening

Har byttet treningsenter siden sist, gikk fra Nautilus i sentralbadet til iTrain i det gamle NAV-lokalet. Flunkende nytt senter, med nye apparater som ikke faller fra hverandre, to knebøystativ OG to benkpress-stativ i tillegg til Smithrack, åpent 24 timer i døgnet og i tillegg var det 70kr billigere per måned. Mistet tilgang til svømmebasseng, og garderobe med dusj rommer én person om gangen, men det har egentlig fungert greit i de månedene jeg har vært der. Garderoben ligger såpass nært manualene at det bare er å ta et lite sett til med et eller annet, så er det ledig.

Nå om dagen er jeg tilbake på knebøy etter et par måneders pause, med den klassiske ubeskrivelige stølheten på dag to. Gikk som en gamling hele dagen. Ellers er det militærpress, nedtrekk, benkpress, diverse tricepextensions og opptrekk det går mest i.

Det eneste negative jeg kan si etter et halvt år, er at musikken 1) suger og 2) er akkurat hakket for høy. Det er salig blanding av drit som hadde hørt hjemme på fjortisdisco i et eller annet gudsforlatt grendahus. Alt for mye dance, Rhianna og dess like, sjelløse dance-remixer av hits fra 80-tallet. Mye «tonight is the night» og «take me higher». Ikke går det an å høre på medbragt musikk heller, da blir det bare dobbelt opp med god og dårlig musikk.

Musikk

Kan jo egentlig bare gjøre det enkelt med en liten link til den siste spillelisten min. Mye rap i det siste, selv om jeg egentlig aldri har vært noe særlig rap-tryne. Men, Snowgoons og Jedi mind tricks har virkelig falt i god jord hos meg. Ellers er det mye som før, tango-elektronika, litt dub, lounge og et hint av metal (Samael sitt nye album).

Foto

Det har skjedd mye på fotofronten siden jeg gikk til innkjøp av 7D og GF1 i fjor.

GF1 kjøpte jeg med 20mm f1.7, og det har egentlig holdt helt fint. Kjøpte også et Panasonic 45-200mm-objektiv, men det var for tregt (les: lyssvakt) og stort til at jeg hadde lyst til å bruke det. Kjøpt brukt og solgt videre uten tap.

7D, derimot. Lommeboken har ikke hatt godt av det kjøpet. Kjøpte Tamron 17-50mm f2.8 med huset, men det var ikke noe særlig i bruk. Treig, bråkete og unøyaktig autofokus gjorde at jeg solgte det fort, også uten særlig tap. Kjøpte så Canon 50mm f1.4, og det har jeg fortsatt.

Fikk så lyst på tele, og fant meg et pent brukt 70-200mm f4 L-objektiv til litt over 3000kr. Brukte det i noen uker, men tanken på f2.8 og IS lusket i bakgrunnen. Etter litt fikk jeg en ok pris på et brukt f2.8 IS-objektiv, solgte f4 og slo til. Skikkelig kremobjektiv. Kjøpte også en brukt Canon 2x-extender til en fin pris, brukte den litt med 70-200mm, men var ikke videre imponert over bildekvaliteten. Solgt videre med en liten fortjeneste.

Macro hadde jeg leflet litt med da jeg hadde Olympus-hus, så det måtte jeg selvfølgelig fortsette med med Canon. Kjøpte en brukt Tamron 90mm f2.8 til en ok pris, men fikk den gamle modellen. Solgte det videre til en som skulle bruke det på fullformat-hus, og kjøpte Canon 100mm f2.8 for en halv tusenlapp ekstra. De ekstra kronene gav meg intern fokusering (ingen lang tube som tyter ut av fronten som med Tamron/Sigma) og lynkjapp fokusering med USM. Veldig fin brennvidde for portretter i tillegg til macro, så av de tre objektivene (Tamron 90mm, Canon 100mm og Sigma 105mm) ville jeg absolutt lagt ut litt ekstra for Canon sin. Så skarp at du kan kutte deg på fingrene.

Men, selvfølgelig gikk det litt tid før jeg fant ut at 100mm ikke gikk tett nok. Valget falt så på Canon sin MP-E 65mm f2.8 1-5x, et mikroskop med feste for kamera. Ubrukelig til noe annet enn macro. Sinnsykt artig objektiv, men fryktelig krevende i bruk forbi 1-2x. Blits er et must, og en liten lommelykt for å kunne fokusere er nesten nødvendig. Men, etter litt shopping på ebay (braketter og blitskabel) og kjøp av et par blitser (580exII x2, 420ex og 270ex, sistnevnte er desidert best for macroarbeid) var jeg klar for å løfte på steiner i hagen.



Rundt den samme tiden gikk jeg til innkjøp av et Kenko-sett for å komme nærmere med 100mm-objektivet, men det er mer eller mindre ubrukt etter jeg fikk MP-E 65mm.

Så var det på tide med en normalzoom, noe i området 17-55mm. Jeg sjekket ut diverse alternativer, men når ett av kravene mine er fast f2.8 ble det litt begrenset. Tamron og Sigma er uaktuelt pga treg og unøyaktig fokus, så det måtte bli Canon. Alternativene var 17-55mm f2.8 IS eller 16/17-35mm f2.8 L, og når jeg hadde begynt å sikle litt etter fullformat, lente jeg litt mer mot sistnevnte. Så, plutselig, uten forvarsel fant jeg 17-35mm liggende på bruktmarkedet på foto.no til en snill penge. Kjøpte den, og brukte den litt på 7D. Brennvidden var verken fugl eller fisk, så da kom jo tanken om fullformat, hvor det objektivet egentlig hører hjemme.

Fant 5D på bruktmarkedet til en billig penge, kjøpt. Brukte det i halvannen måned og ble helt forelsket. Gammelt kamera, men det var noe eget med fullformat. Den store, lyse søkeren. Den gode lyden av lukkeren. Vesentlig lavere dybdeskarphet og tålelig bra høy ISO. Fikk så et greit tilbud på 5D mk2. Solgte 5D, kjøpte mk2.

Så var det pakketilbudet. 5D mk2 og 5D, 28mm f2.8, 35mm f1.4 L, 50mm f1.4 og 85mm f1.8, samt 430ex blits. På mange måter bare 35mm f1.4 L jeg hadde fryktelig lyst på, men kjøpte alt sammen pga god pris. Ting forsvant på bruktmarkedet litt etterhvert, 35mm, 85mm og 430ex satt jeg igjen med. Fant så en sykt god pris på 85mm f1.2 L, solgte f1.8 og slo til på f1.2. Herre min hatt, for et latterlig bra objektiv det er. I fokus er alt sylskarpt, alt utenfor er mykt og deilig som romtemperert kvitseidsmør.

Innimellom har det vært et par småkjøp, et par objektiver fra lekeprodusenter (Sigma, Tamron), men til slutt sitter jeg igjen med:
5D mk2 med grep, 7D med grep og 40D.
35mm f1.4L, 50mm f1.4, 85mm f1.2L | 17-35mm f2.8L, 70-200mm f2.8 IS L | 100mm f2.8 Macro, MP-E 65mm f2.8 1-5x | 580exII x3, 430ex, 420ex, 270ex
Panasonic GF1 med 20mm f1.7, Nikon 3000D x2 med 17-55mm kitobjektiv, 50mm f1.8 D og Tamron 28-200mm.

Så, for så si det sånn, jeg lider ganske kraftig av GAS, gear acquisition syndrome. Men, bare en 24-70mm f2.8L, så tror jeg alt skal være dekket. 🙂

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s